fredag 5. november 2010

Victoria - Knut Hamsun

Johannes er møllerens sønn. Han vet mye og er godt kjent i naturen. Han har en meget livlig fantasi, og han lager seg en drømmeverden. Dette er hans måte å takle fattigdom og urettferdighet på. Johannes er tjenestekar for slottsherren og får ofte i oppdrag å ro slottsbarna ut til slottsøen. Blandt dem er Victoria.


Historien gjør et hopp; møllerens sønn reiser bort for å gå på skole. Da han kommer hjem kjenner han seg nesten ikke igjen, men Victoria er blitt penere enn noen gang. Johannes drar igjen, denne gang for å bli forfatter. Han blir etterhvert en kjent dikter. Victoria syns han er flink, men en ting hun ikke vet er at alle diktene er til henne. Selv om hun elsker Johannes må hun forlove seg med kammerherrens sønn, Otto. Otto er bygutt og rik. Victorias far, slottsherren, trenger penger, og hun er langt fra lykkelig. Av og til støter hun og Johannes tilfeldig på hverandre på gaten og andre steder. Noen ganger kommer han til henne, noen ganger kommer hun til han. Det bruser over av kjærlighet, og de elsker hverandre. Men da Victoria gjør Johannes til latter i et selskap på slottsgården blir han fortvilet og lei seg. Han forlover seg med Camilla, en mye yngre kvinne, som han reddet fra å drukne flere år tilbake. Men han glemmer aldri Victoria, så han gir slipp på Camilla og lar henne gifte seg med en annen.


Boken får en brå slutt da Otto blir skutt i hodet på jakt. Victoria blir syk. Hun skriver et brev til Johannes der det står at hun alltid har elsket han og ingen andre hele sitt liv. Men da han får brevet er hun allerede død.

Boken er veldig romantisk. Det blir mye kjærlighet, men Hamsun er flink til å få frem hvordan det er å være forelsket. Jeg kan føle meg til stede i handlingen, noe som er veldig hyggelig. Den er lettlest, og ikke alt for lang. Språket er høflig-gammeldags. Det skaper et miljø i boken på en måte. Det gjør noe rart med stemningen når man leser den. Noen vanskelige ord her og der, men det er ikke noe problem. Forfatteren får klart fram budskapet: Fattiggutten og prinsessen. Om to som ikke kan få hverandre. Om arrangert ekteskap. Dette er kanskje motivet fra Hamsuns egen verden da han selv var fattig og ung og drømte om jenter han visste var uåppnåelige.



tirsdag 26. oktober 2010

Wordle

"Hjernen er alene", skrevet av Lars lillo Stenberg
"Jeg ser", skrevet av Sigbjørn Obstfelder

I de tre enlinjeversene får vi vite hvordan været utvikler seg. Det begynner med en regndråpe, og vi får siden beskrevet hvordan solen forsvinner. Uværet bygger seg opp, som med hensikt er brukt for at leseren skal skjønne at noe er i ferd med å skje. Stemningen i diktet blir tristere, tyngre og mer dyster. Dette skaper dramatikk, og gir oss samtidig et bilde av jeg-personens livsangst og redsel.

Temaet i diktet er angst for det ukjente, ensomhet, og forvirring. Dette kommer frem av den pessimistiske måten forfatteren formidler sine inntrykk og følelser på.

torsdag 23. september 2010

Fellestrekk mellom realismen og "en folkefiende"

Realismen regnes som en av våre korteste epoker, den strekker seg fra 1870- til 1890-tallet. Selve realismen er en reaksjon på romantikken der følelser og fantasi var viktige idealer. Realismen derimot var en tid med stor avstand fra alt det følelsesmessige, alt skulle være så objektivt og virkelighetsnært som mulig for å bringe samfunnet fremover. Kjente norske forfattere fra denne perioden er blant annet Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Målet deres var å skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig.

Dramaet "En folkefiende" kan sees som en del av realismen, grunnet striden mellom enkeltmennesket og statsmakten, samt at individualismen gjorde at flere fikk komme med egne meninger, tanker og synspunkter frem til overflaten. Realismen og dramaet har til felles at sannheten skulle argumenteres og skilles fra falskheter, overtro og fordommer. Henrik Ibsen har også valgt å fokusere på fremme urettferdigheten som fantes i samfunnet innenfor det sosiale og økonomiske som også var en stor del av realismen..

torsdag 22. april 2010

Språkdebatt

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er språkforsker;

- jeg vil endre det danske skriftspråket litt etter litt, slik at det blir fornorsket. Jeg er en språkreformist. Tanken min er at vårt språk skal bli realisert  i praksis.
- Dansken kan ikke avskaffes ved et slag, det må komme gradvis.
- jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk
- fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt.
- Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål.
- Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Jeg hevder at elevene ville lære å skrive fire ganger så raskt med det ortofone prinsippet i språket.

- ”Grådighetens, ikke brå hastens”

VS

Mitt navn er Henrik Wergeland og er en forfatter

Jeg mener at Nordmenn bør få sitt eget skriftspråk før Aarhundredet ned rødmer (1800-tallet). Jeg er en stolt Norvagist, jeg mener at vi må videreutvikle det danske språket vi allerede har ved å putte inn diverse særnorske ord og uttrykk. Jeg mener at vi må vælge de udtryk, som beqvemmes og friest gjengive og meddele Tankerne, vi må bruke norske ord og uttryk!
Jeg mener en språklig omstøbing bør finne sted, men vi må ta større hensyn til systemet i dialektene og det norrøne språket. Jeg mener at et nytt norsk språk vil skape samhold i det norske folket slik at vi kan fungere som en nasjon som står samlet.

onsdag 11. november 2009

Det moderne prosjektet

På 1500 tallet startet det en tankeretningen i vesten, kaldt ”Det moderne prosjektet”. Tenkesettet vi bruker i dag er formet av denne tankeretningen som har drevet menneskeheten fremover. Boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme er nyvinninger innenfor ”Det moderne prosjektet”.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

 

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter

- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten

- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer

- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt

- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert

Det moderne prosjektet

På 1500 tallet startet det en tankeretningen i vesten, kaldt ”Det moderne prosjektet”. Tenkesettet vi bruker i dag er formet av denne tankeretningen som har drevet menneskeheten fremover. Boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme er nyvinninger innenfor ”Det moderne prosjektet”.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

 

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter

- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten

- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer

- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt

- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert

Det moderne prosjektet

På 1500 tallet startet det en tankeretningen i vesten, kaldt ”Det moderne prosjektet”. Tenkesettet vi bruker i dag er formet av denne tankeretningen som har drevet menneskeheten fremover. Boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme er nyvinninger innenfor ”Det moderne prosjektet”.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

 

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter

- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten

- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer

- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt

- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert