Barokken er en tidsepoke som regnes i hovedsak fra 1600-tallet til 1700-tallet. Overdådighet, voldsomhet og grådighet gravde seg nå frem sterkere enn noen sinne. Barokken omfattes ofte som en reaksjon mot strenge prinsipper om harmoni og nøysomhet i renessansen. Religiøs ekstase, intellektet og spirituelle tanker ble skjøvet til side, erstattet med innlevelse av følelser med frodig livsglede, streben etter makt og ære, og ikke minst lidenskap.
Barokken omfattes i det unge sinn som en stilart og en epoke innen tørr kunst, mens derimot i en gammel skrøpelig kropp er barokken et synlig tegn på dramatikk og overdådighet.
Voldelighet, blodighet og makaberhet er få trekk som verden i dag og barokken har til felles. Og disse ordene gnager på oss. Daglig ser jeg voldelighet enten det er i avisa, tv eller virkeligheten. Daglig hører jeg om blodighet gjennom kjente og ukjente. Daglig føler jeg frykten av makaberhet enten det er gjennom film, nyheter eller at det rett og slett er en del av min hverdag. ¨
Jeg stiller meg selv spørsmålet; Har vi et dyrisk instinkt? Hvorfor har mennesker fremdeles en fascinasjon for det dramatiske, er det et gen som går i arv? Er det spenningen som tar overhånd?
