Middelalderen

Middelalderen i Europa var i perioden ca. 1000- ca. 1400. Latin var språket som ble brukt i kirkens ritualer. Den kristene tro var et sentralt tema, det var umilig å stå utenfor det religiøse felleskapet.

På jorden og himmeln fantes det vesener, åndesmakter, engler og demoner. Kirkens rolle var å beskytte menneskene mot onde krefter, å be var også et viktig hjelpemiddel for å unngå dette. Mennskene som var masse i kirken kunne begynne å se på livet etter døden, som Gud hadde planlagt.

Byggestoffene for fysiske fenomener var ild, jord, luft og vann. Aristoteles var naturviteren. Kristus, Guds sønn ble sett på som krigeren. Gotikken er en type arkitektur og kunst. Kristendommens kjennetegn var kjærlighet.

Samhandlingen mellom staten og kirken tok slutt, det endte med at statsmakten overordnet kirken. Det religiøse livet ble styrt av kirken.

Nesten alle som kunne skrive kunne tilføre kirken, kongen eller keiserens hoff. Populære sjangere var helgenlegender, prekener og Bibelen.

Den romantiske kjærligheten oppstod i Frankrike. Følelser og gjensidig affeksjon mellom mann og kvinne stod sentralt. Middelalderlitteraturen hadde europeiske forbilder. Snorre Sturlason fra Island skrev anselige verk.

”Det regner inn”

av Ingvild Rishøi

Tema i novellen er innlysende. Selvmord, for ikke å nevne selvmordsforsøk. Det står ikke bokstavlig hvorfor det har seg slik, men det vekker derimot sterke oppfatninger. Det er en rød tråd som går igjennom hele novellen. Kjærlighet, misunnelse og det og virkelig å bli tatt på alvor er sentrale ”problemer” i bakgrunn.

Mitt haiku-dikt

Haiku er en gammel japansk diktform

Ut i pointS
Strek opp ut og ned
Med resultat, pas de deux

Feminist, javisst!

Politisk-, økonomisk- og sosial likestilling er teorien om feminisme. Tidlig på 70-tallet hadde feministbevegelsen sin fremmarsj. Viktige rettigheter som selvbestemt abort.

Kva tror du ?!

Ja..
uh he
så forførende

Eg tar deg med til godissjappa
Eg lar deg slikke lollipoppen
Kom igjen, jente. Ikkje slutt
Held det gåande til du treffer punktet

Eg skal ta deg til godis sjappa
Smake av kva eg fekk
Eg skal få deg til å bruke opp alle pengane dine
Held det gåande til du treffer punktet

Du skal få det som du vi, korleis vil du ha det?
Bør eg vibrere på den?temperaturen stiger, ok la oss gå til neste nivå
Fullpakke dansegolvjam, varm som ei tekanne
Eg vil legge inn stautet nå baby, det er enkelt.
Viss du vil være ein nymfoman, er eg ein nymfoman
På hotell eller på baksida av motellet
På stranda eller i parken, kva du vil
Eg har den magiske pinne, eg er kjærleikens lege
Få vennene dine til å mobbe deg for kor mykje du diggar meg
Om du vil vise meg korleis du jobbar baby, så er det ikkje noko problem
Kjem på toppen og snurr rundt som ein liten sjåfør
Eg er ein erfaren kar når det kommer til denne dritten
Når du opparbeider din sveitte, lar eg deg leke med den magiske pinne
Eg prøver å forklare deg på den beste måten
Eg smelter i munnen din baby, ikkje dine skittende hender

Snodige, underfundige og gamle ord og uttrykk er i ferd til å bli lagt i glemmeboka. Jeg stiller meg spørsmålet, er dette galt? Dagens generasjon har problemer med å skille det rene norske språket fra andre påvirkende språk. De unge omkalfatrer det opprinnelige språket ved å blande inn engelske ord og utrykk. Men er det penibelt, egentlig? Er ikke det helt naturlig? Mange unge oppfatter de eldres språk som en eneste lang harang. Kanskje de unge ønsker å motvirke det de oppfatter som et gammelmodig språk ved å flette inn ord og utrykk som de umiddelbart har for hånden. Dessuten lever dagens unge i et pluralistisk samfunn og blir derfor mye lettere påvirket av andre språk og kulturer.

Min farmor blir stadig mer frustrert over språket til dagens ungdom. Vi er noen ordentlige nebbenoser som mankerer høflighet og vokabular. Vi er noen maroder alle sammen, sier hun, og slik fortsetter hun med sitt evinnelige lirumlarum.

Ordliste:
Omkalfatre - snu opp ned, stokke om
Harang - innviklet argumentasjonsrekke
Nebbenoser - uforskammet jenteunge
Mankere - mangle
Maroder - syk, elendig
Lirumlarum - snikksnakk, skravle i vei

Flerspråklighet

Norge har blitt regnet som et flerspråklig land i flere år. Flerspråklighet betyr at innbyggerne i et land/ samfunn snakker flere forskjellige språk. Dette medfører at språkene blandes og vi får flere internasjonale ord. Kulturell og språklig kontakt er trekk som kommer tydelig frem gjennom flerspråkligheten.

Kebabnorsk er et eksempel på flerspråklighet. Dette er det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Kebabnorsk kjennetegner spesielt et vokabular som er hentet fra de opprinnelige språkene som innvandrerungdommen representerer. Mange av ordene kommer også fra det engelske, danske og norske språket, det finnes en rekke varianter av dette, blant annet vollanorsk og jallanorsk.

’’sosialgruppen’’ en hører til, er ofte årsaken til den spesielle måten en snakker på. For eksempel er det stor forskjell på Oslo- vest og Oslo- øst dialekten. Dette kalles sosiolekt. Etnolekt, er talemåten til en etnisk gruppe. Vi finner ofte slang, ord lånt fra andre språk i både sosiolekt og etnolekt.

Kodeveksling er i bruk av mange ungdommer, det vil si at man veksler med mellom morsmålet til foreldrene og norsk. Altså bruker begge språkene om hverandre aktivt. ’’Den mellomlavtyske norsken’’ stammer fra andre verdens krig, da vi fikk en del innslag fra tysken. Eksempler på slike ord er angst, allerede, svak, tallerken og slakter.

I 1066 kom en rekke franske ord inn i det engelske språket, den mer internasjonale utviklingen. Da fikk det engelske språket mange importord (ord vi importerer fra andre språk) og arveord (ord som ar vært norske fra tidligere tider). Som konklusjon ser vi at det norske språket blir mer og mer internasjonalt og vi går i retning av det engelske.