onsdag 11. november 2009

Det moderne prosjektet

På 1500 tallet startet det en tankeretningen i vesten, kaldt ”Det moderne prosjektet”. Tenkesettet vi bruker i dag er formet av denne tankeretningen som har drevet menneskeheten fremover. Boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme er nyvinninger innenfor ”Det moderne prosjektet”.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

 

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter

- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten

- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer

- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt

- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert

Det moderne prosjektet

På 1500 tallet startet det en tankeretningen i vesten, kaldt ”Det moderne prosjektet”. Tenkesettet vi bruker i dag er formet av denne tankeretningen som har drevet menneskeheten fremover. Boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme er nyvinninger innenfor ”Det moderne prosjektet”.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

 

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter

- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten

- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer

- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt

- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert

Det moderne prosjektet

På 1500 tallet startet det en tankeretningen i vesten, kaldt ”Det moderne prosjektet”. Tenkesettet vi bruker i dag er formet av denne tankeretningen som har drevet menneskeheten fremover. Boktrykkerkunsten, ny naturvitenskap og det vi i dag betegner som kapitalisme er nyvinninger innenfor ”Det moderne prosjektet”.

Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten.

Det tilføyes noen "retningslinjer" i takt med det moderne prosjektet:

 

- Troen på sannheten: sannheten kan argumenteres, derav skilles fra falskheter

- Troen på basis: en basis/konstant man kan sammenligne alle sannheter med for å konfirmere autentiteten

- Troen på avsløring: fjerne falskhet, overtro og fordommer

- Troen på friheten: utvikling er menneskestyrt, ikke gudsstyrt

- Troen på fremskritt: troen på utvikling og at fremtiden er garantert

onsdag 21. oktober 2009

Barokkens streber


Barokken er en tidsepoke som regnes i hovedsak fra 1600-tallet til 1700-tallet. Overdådighet, voldsomhet og grådighet gravde seg nå frem sterkere enn noen sinne. Barokken omfattes ofte som en reaksjon mot strenge prinsipper om harmoni og nøysomhet i renessansen. Religiøs ekstase, intellektet og spirituelle tanker ble skjøvet til side, erstattet med innlevelse av følelser med frodig livsglede, streben etter makt og ære, og ikke minst lidenskap.

Barokken omfattes i det unge sinn som en stilart og en epoke innen tørr kunst, mens derimot i en gammel skrøpelig kropp er barokken et synlig tegn på dramatikk og overdådighet.
Voldelighet, blodighet og makaberhet er få trekk som verden i dag og barokken har til felles. Og disse ordene gnager på oss. Daglig ser jeg voldelighet enten det er i avisa, tv eller virkeligheten. Daglig hører jeg om blodighet gjennom kjente og ukjente. Daglig føler jeg frykten av makaberhet enten det er gjennom film, nyheter eller at det rett og slett er en del av min hverdag. ¨

Jeg stiller meg selv spørsmålet; Har vi et dyrisk instinkt? Hvorfor har mennesker fremdeles en fascinasjon for det dramatiske, er det et gen som går i arv? Er det spenningen som tar overhånd?

mandag 21. september 2009

Soga om Tristan og Isolde


Saga om Tristan og Isolde, er en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i europeisk litteratur. ”Soga om Tristram og dronning Isong” bygger på en fransk versroman fra 1160-1170. Sagaen ble for første gang skrevet på norrønt skriftspråk i 1226 år etter Kristi fødsel av Thomas, som trolig var knyttet til hoffet hos Henrik 2. av England.

Kong Håkon Håkonsson framsto som en moderne europeisk fyrste, både kulturelt og politisk. Kong Håkon tok tidlig initiativ for å fremme den europeiske hoffdiktingen kjent for det norske publikum. Dette medførte at Kong Håkon hadde tett kontakt med det engelske kongehuset. Noen funderer i at han har en håndskrevet roman om Tristram og Isond, som kom i gave fra England til kong Håkon da han i 1225 feiret et bryllup.

Kong Håkon var rik på lærdom, han gikk på katedralskole i Nidaros. Der han lærte å lese og skrive latin. Frankrike og England sto Norge nærmest når det galt kulturell kontakt. Det er derfor trolig at Norden ble kjent med den høviske litteraturen allerede på 1100-tallet. Høvisk litteratur handler om livet blant adelsfolket og ridderne i Vest-Europa.

Sagaen om Trisran og Isolde ble presenterte i år 1865 i en opera. Richard Wagner var den berømte komponisten av denne fortellingen.

Magnus Rindal, forfatteren av artikkelen hevder at årsaken til at romanen ikke har fått sin fortjene plass i den norske litteraturhistorien, er at Edda- og skaldediktingen, islendingesagaene og historieverkene fikk mest oppmerksomhet på 1200-tallet.

onsdag 2. september 2009

Egenskaper i Håvamål


I diktet ”Håvamål” skrevet av Snorre Sturlason under middelalderen spilte ulike egenskaper, både positive og negative stor rolle. Det var viktig å ikke fremtre som en fattig, ustabil eller dum person.


Klokhet var en viktig egenskap i middelalderen, for å overleve, få respekt og status i samfunnet var klokhet selve kjernen. Klokhet er i dag en viktig egenskap sammen med både engasjement og kreativitet. Det blir ikke lagt like stor vekt på ettersom at du fint overlever på andre mulige måter.


Varsomhet spiller i dag like stor rolle som det gjorde for tusen år tilbake. Å være varsom er et av kriteriene under høflighet. Som spiller en stor rolle for både førsteinntrykk og deg som person.


Grådighet er ikke et veldig sentralt tema per i dag. I middelalderen var det stor kontrast mellom fattig og rik, så hvis du var grådig, ble du regnet som skamløs, frekk og fattig. I dag lever vi i et samfunn hvor alle menneskene får dekket deres basis behov som mat, drikk og tak over hode.


Moral er en viktig egenskap i Håvamål. Det er en moral i alt man gjør, moralen hadde stor virkning på ettermælet til folk, som igjen var veldig betydningsfullt. Moral er i dag en aktuell egenskap. ”Hvis du ikke står for noe, faller du for alt”

onsdag 19. august 2009

Middelalderen


Middelalderen i Europa var i perioden ca. 1000- ca. 1400. Latin var språket som ble brukt i kirkens ritualer. Den kristene tro var et sentralt tema, det var umilig å stå utenfor det religiøse felleskapet.


På jorden og himmeln fantes det vesener, åndesmakter, engler og demoner. Kirkens rolle var å beskytte menneskene mot onde krefter, å be var også et viktig hjelpemiddel for å unngå dette. Mennskene som var masse i kirken kunne begynne å se på livet etter døden, som Gud hadde planlagt.


Byggestoffene for fysiske fenomener var ild, jord, luft og vann. Aristoteles var naturviteren. Kristus, Guds sønn ble sett på som krigeren. Gotikken er en type arkitektur og kunst. Kristendommens kjennetegn var kjærlighet.


Samhandlingen mellom staten og kirken tok slutt, det endte med at statsmakten overordnet kirken. Det religiøse livet ble styrt av kirken.


Nesten alle som kunne skrive kunne tilføre kirken, kongen eller keiserens hoff. Populære sjangere var helgenlegender, prekener og Bibelen.


Den romantiske kjærligheten oppstod i Frankrike. Følelser og gjensidig affeksjon mellom mann og kvinne stod sentralt. Middelalderlitteraturen hadde europeiske forbilder. Snorre Sturlason fra Island skrev anselige verk.