tirsdag 3. februar 2009

Flerspråklighet


Norge har blitt regnet som et flerspråklig land i flere år. Flerspråklighet betyr at innbyggerne i et land/ samfunn snakker flere forskjellige språk. Dette medfører at språkene blandes og vi får flere internasjonale ord. Kulturell og språklig kontakt er trekk som kommer tydelig frem gjennom flerspråkligheten.

Kebabnorsk er et eksempel på flerspråklighet. Dette er det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Kebabnorsk kjennetegner spesielt et vokabular som er hentet fra de opprinnelige språkene som innvandrerungdommen representerer. Mange av ordene kommer også fra det engelske, danske og norske språket, det finnes en rekke varianter av dette, blant annet vollanorsk og jallanorsk.

’’sosialgruppen’’ en hører til, er ofte årsaken til den spesielle måten en snakker på. For eksempel er det stor forskjell på Oslo- vest og Oslo- øst dialekten. Dette kalles sosiolekt. Etnolekt, er talemåten til en etnisk gruppe. Vi finner ofte slang, ord lånt fra andre språk i både sosiolekt og etnolekt.

Kodeveksling er i bruk av mange ungdommer, det vil si at man veksler med mellom morsmålet til foreldrene og norsk. Altså bruker begge språkene om hverandre aktivt. ’’Den mellomlavtyske norsken’’ stammer fra andre verdens krig, da vi fikk en del innslag fra tysken. Eksempler på slike ord er angst, allerede, svak, tallerken og slakter.

I 1066 kom en rekke franske ord inn i det engelske språket, den mer internasjonale utviklingen. Da fikk det engelske språket mange importord (ord vi importerer fra andre språk) og arveord (ord som ar vært norske fra tidligere tider). Som konklusjon ser vi at det norske språket blir mer og mer internasjonalt og vi går i retning av det engelske.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar