Kong Håkon Håkonsson framsto som en moderne europeisk fyrste, både kulturelt og politisk. Kong Håkon tok tidlig initiativ for å fremme den europeiske hoffdiktingen kjent for det norske publikum. Dette medførte at Kong Håkon hadde tett kontakt med det engelske kongehuset. Noen funderer i at han har en håndskrevet roman om Tristram og Isond, som kom i gave fra England til kong Håkon da han i 1225 feiret et bryllup.
Kong Håkon var rik på lærdom, han gikk på katedralskole i Nidaros. Der han lærte å lese og skrive latin. Frankrike og England sto Norge nærmest når det galt kulturell kontakt. Det er derfor trolig at Norden ble kjent med den høviske litteraturen allerede på 1100-tallet. Høvisk litteratur handler om livet blant adelsfolket og ridderne i Vest-Europa.
Sagaen om Trisran og Isolde ble presenterte i år 1865 i en opera. Richard Wagner var den berømte komponisten av denne fortellingen.
Magnus Rindal, forfatteren av artikkelen hevder at årsaken til at romanen ikke har fått sin fortjene plass i den norske litteraturhistorien, er at Edda- og skaldediktingen, islendingesagaene og historieverkene fikk mest oppmerksomhet på 1200-tallet.