Saga om Tristan og Isolde, er en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i europeisk litteratur. ”Soga om Tristram og dronning Isong” bygger på en fransk versroman fra 1160-1170. Sagaen ble for første gang skrevet på norrønt skriftspråk i 1226 år etter Kristi fødsel av Thomas, som trolig var knyttet til hoffet hos Henrik 2. av England.
Kong Håkon Håkonsson framsto som en moderne europeisk fyrste, både kulturelt og politisk. Kong Håkon tok tidlig initiativ for å fremme den europeiske hoffdiktingen kjent for det norske publikum. Dette medførte at Kong Håkon hadde tett kontakt med det engelske kongehuset. Noen funderer i at han har en håndskrevet roman om Tristram og Isond, som kom i gave fra England til kong Håkon da han i 1225 feiret et bryllup.
Kong Håkon var rik på lærdom, han gikk på katedralskole i Nidaros. Der han lærte å lese og skrive latin. Frankrike og England sto Norge nærmest når det galt kulturell kontakt. Det er derfor trolig at Norden ble kjent med den høviske litteraturen allerede på 1100-tallet. Høvisk litteratur handler om livet blant adelsfolket og ridderne i Vest-Europa.
Sagaen om Trisran og Isolde ble presenterte i år 1865 i en opera. Richard Wagner var den berømte komponisten av denne fortellingen.
Magnus Rindal, forfatteren av artikkelen hevder at årsaken til at romanen ikke har fått sin fortjene plass i den norske litteraturhistorien, er at Edda- og skaldediktingen, islendingesagaene og historieverkene fikk mest oppmerksomhet på 1200-tallet.
Kong Håkon Håkonsson framsto som en moderne europeisk fyrste, både kulturelt og politisk. Kong Håkon tok tidlig initiativ for å fremme den europeiske hoffdiktingen kjent for det norske publikum. Dette medførte at Kong Håkon hadde tett kontakt med det engelske kongehuset. Noen funderer i at han har en håndskrevet roman om Tristram og Isond, som kom i gave fra England til kong Håkon da han i 1225 feiret et bryllup.
Kong Håkon var rik på lærdom, han gikk på katedralskole i Nidaros. Der han lærte å lese og skrive latin. Frankrike og England sto Norge nærmest når det galt kulturell kontakt. Det er derfor trolig at Norden ble kjent med den høviske litteraturen allerede på 1100-tallet. Høvisk litteratur handler om livet blant adelsfolket og ridderne i Vest-Europa.
Sagaen om Trisran og Isolde ble presenterte i år 1865 i en opera. Richard Wagner var den berømte komponisten av denne fortellingen.
Magnus Rindal, forfatteren av artikkelen hevder at årsaken til at romanen ikke har fått sin fortjene plass i den norske litteraturhistorien, er at Edda- og skaldediktingen, islendingesagaene og historieverkene fikk mest oppmerksomhet på 1200-tallet.
Dette er et fint sammendrag, Camilla. Du har fanget essensen i artikkelen og formidlet viktig og interessant bakgrunnsinformasjon om sagaen.
SvarSlett